Klubbens årlige treningssamling på Bjåen ble avholdt siste helgen i februar.
Også denne gangen var pågangen stor og det ble raskt full-booket. I år var det nybegynnere som hadde fortrinnsretten. Sett i ettertid så var det vel noen som hadde snakket ned sin egen erfaring og kompetanse, og ikke var så «uerfarne» som oppgitt?
Værmeldingen for helgen var bra, med løfte om sol og blå himmel. Dessverre meldte Yr også en del vind, særlig på lørdagen og denne gangen hadde de rett. Sola skinte fra blå himmel, men vinden var skikkelig sur og kald. Søndagen ble heldigvis bedre.
Instruktør Trond Fjermeros, og undertegnede påtok seg den «tunge jobben» med å sjekke ut terreng og føreforhold på fredag ettermiddag. Det var heldigvis greit for hunder og folk å komme seg fram, og rypene var også til stede. Arnt Corneliussen, som var instruktør for andre året på rad, var innom privat terreng på vei opp, og fikk der trimmet både hund og ryper.
Fredagen startet som sedvanlig med presentasjon av deltagerne og en teoridel. Trond hadde laget et flott og detaljrikt info-skriv med ord og utrykk innen fuglehundsporten som ble sendt ut til alle før samlingen. Er som kjent viktig å kunne «stamme-språket»
Ord og uttrykk ble gjennomgått, samt informasjon om hvilke grupper de ulike skulle være i. Arnt og seks stk. skulle til Nos, mens resten skulle med Trond inn mot Bjåen vest. Når klokka nærmet seg halv ellve var reviering, forskjell på mot- og medvindsøk og føring av hund i fjellet forklart og diskutert. Mange hadde kjørt langt, så det gikk ikke så lenge før roen senket seg i Turisthytta
Lørdag morgen kl. 09.00 var ski, feller og niste smurt ferdig. Folk var klare, og hundene hadde fått på seg dekken og GPS. AFK tar hundevelferd og sikkerhet alvorlig.
Bak Bjåen og inn mot Halsenuten trives rypene. Der fant partiet flere, men som overskriften antyder så var de ikke enkle å håndtere, selv ikke for instruktørens mer erfarne hund. Det ble gjennom dagen sett opp mot 80-100 fugl, men innkalling og ro i oppflukt var vel det som det ble trent mest på.
Gjengen på Nos så ikke like mange ryper, men det var fugl i alle de første slippene bortsett fra ett. Totalt 10-15 fugl var på vingene der. Også her var dessverre gjennomgangstonen lite samarbeidsvillige ryper, noe som ikke er stas, verken for ung eller mer erfaren hund.
Tradisjonen tro sto gryteretten og putret mens instruktørene oppsummerte dagens hendelser og ekvipasjenes prestasjoner.
Hva var bra, og hva bør det jobbes med.
Når klokka nærmet seg åtte var det klart for middag og dessert. I år bød noen av deltagerne på kake i tillegg til is og kaffe, så standarden blir stadig et hakk høyere på samlinga?
Som nevnt i mange referater så er Turisthytta et trivelig sted å være når det blåser og er surt ute. Nytt av året var varmepumpe i gangen, noe som gjorde at den vanlige «lukk døra, det blir kaldt» nå var erstattet med «la døra stå oppe så vi får inn noe varme»
En fin dag på fjellet, bikkjer som sover slitne og fornøyde, mat i magen og noe godt i glasset skaper alltid god stemning, og i år var intet unntak. Diskusjonene dreide seg ikke bare om bikkjer. Temaer som vindmøller, strømpriser og Putin var på «agendaen» og om ikke alt ble løst, var i alle fall engasjementet på topp
Søndagens avreise var satt til kl. 10 slik at det ble tid til å pakke og rydde seg ut. Turisthytta var i eksemplarisk stand, så noen hadde gjort en skikkelig innsats. Mange takk til dem.
Gradestokken viste litt kaldere enn gårsdagen, men vinden hadde løyet og senere steg temperaturen slik at det var riktig så kjekt å være på fjellet.
Gruppene byttet terreng og instruktør og også denne dagen var det mest ryper å finne på Bjåen, og da særlig langt inne. Trond sin gruppe hold dagen ut og kom vel ikke ned til bilene før i fire – halv femtiden. Her snakker vi stamina?
På Nos var det dårligere enn dagen før. Her fant man dessverre ikke noe fugl før man var helt innerst i kvæven mot Mjåvassristi. Der så gruppa en flokk, men som dagen før var den så sky at man ikke fikk til noe skikkelig fuglearbeid.
I mange år har dette vært motsatt, en del fugl på Nos og lite på Bjåen. En ting er sikkert når det gjelder ryper, det er at ingenting er sikkert.
Til slutt en stor takk til Trond og Arnt for at de stilte som instruktører, og delte sine kunnskaper gjennom helgen. Også takk til Sørlandets Bilsenter som sponset deltagerne med markeringsdekken
Jeg ba om tilbakemelding fra deltagerne, både ris og ros, og her er noe av det jeg har mottatt, både fra deltagere og instruktører:
"Samlingen stod til forventningene, veldig bra! Arrangementet gikk helt knirkefritt , så takk til dere som bruker fritid på å arrangere"
"Tusen takk for fantastisk samling og bra opplegg"
"Mange av hundene var veldig gode søkere, ble imponert av nivået"
"Bra å være samlet på Bjåen så får man delt erfaring og lært noe nytt også utenfor terrenget"
På vegne av AFK
Odd Valle
