[X]

Vi mottok denne flotte historen fra Svein Hoseth i TFK, og vil gjerne dele den med dere:

******

Dette er en historie skrevet av Sig. Messel i 1978.

Historien er hentet fra Sør- landet og er en morsom berettelse fra et jegermiljø som etter hvert går i glemmeboken.

Jeg mener at historien er viktig for oss alle som er glad i sporten og da særlig for Agder Fuglehundklubb da historien er forankret i Agder og mange vil kjenne igjen navnene som nevnes.

Alle personene som nevnes er borte nå, allikevel vil vi kjenne noen av dem som det var i går.

Siggen Messel, artikkelskriveren, var fuglehund mann på sin hals. Hans hjerte stod til pointerne, men også engelsksettere var i Siggens stall. Han var en fryktet konkurrent når han kom til start i VK.

Olav Såghus er nevnt. Olav var en trofast tilhenger av TFK både som deltaker og dommer. Såghus dømte de store konkurransene og han kom fra oppgaven med glans.

LITT JAKTHISTORIE

Klokka er tolv – det er tørt og stille. Hundene makter ikke forholdene – det har ingen hensikt å fortsette lengere. Vi tar en lang hvil her i bakkedraget – bryter loven og tenner bål i et myrsig like ved. Den svart brente kaffekjelen med tilbehør kommer frem – og livet er herlig tross alt.

Vi befinner oss i fjellet aust for den lille fjellbygda Jordalsbø i Bygland kommune i Setesdal. Et stykke borte – på den andre siden av et pent lite vann – ligger ei jakthytte, gråvitret av vær og vind gjennom mange år. Jeg synes å huske at Olav for mange år tilbake fortalte meg en historie om den hytta – uten at jeg kan huske detaljene – kanskje fordi navnene i historien var ukjente for meg den gang. Min jaktkamerat Olav Såghus, jeger og prøvedommer – kjent for de fleste hundesportsfolk her sør – forteller historien om igjen.

Det var i slutten av tyveårene at skipsreder Olle Dalmann fra Gøteborg leide heistrekningene her i Jordalsbu av en rekke bønder i dalen. Olav Såghus’s bestefar bygde denne hytta som jaktbu for Dalmann og hans selskap.

Olavs onkel O.G. Såghus som nu er blitt 76 år og fremdeles er bosatt på gårdsbruket sitt i dalen – deltok som skytter for jaktselskapet. Han var en fremragende jeger og skytter – vokst opp i en tid da en haglpatron var en investering som måtte gi utbytte.

Olav var svært ung den gang, men han deltok også i jakten i begynnelsen av tredveårene  - som kjentmann, og som rypegutt, og han husket både jegere og hunder.

Hvem var så Olle Dalmann’s jaktselskap? Jo – det besto av ingen ringere enn noen av Sveriges på den tiden mest kjente jegere og hundesportsfolk:

- Greve Mårten Ulfsson Kalling, oppdretter, dressør og dommer, æresmedlem av både Svensk og Dansk Pointerklub – tildelt Svenska Setterklubbens høyeste utmerkelse Wendelmedaljen, æresmedlem av Engelsksetterklubben i Danmark – kjent over hele Norden for sine mange aktuelle artikler i jakt og hundetidskrifter helt tilbake til tiden før første verdenskrig og til sin død i 1963.

- Gøsta Dalmann kjent jeger og hundemann – også han innehaver av Wendelmedaljen.

- Og sist, men ikke minst, Gert Almgren, kanskje Sveriges gjennom tidene aller største dressør – som ennu tales om med ærefrykt i fuglehundkretser.

Et underlig sted å slå seg til for et jaktselskap av det kaliber. Og en strabasiøs tur fra Sverige og hit i de dager.

Jeger Gert bAlmgren med kokk, hunder (10 – 12) og utstyr på lastebil ankom Jørdalsbu ca 1 uke før resten av jaktselskapet. Og det var rene 17. mai- stemningen i den lille bygda den dagen.

Fra bygda gikk transporten opp på heia med kløv, 8 – 10 hester var det vanlige. Kløvhestene ble for øvrig også brukt i fast rute så lenge jakten varte – opp med forsyninger – ned med ryper. Rypene ble solgt til et firma i Kristiansand. Fangsten kunne være betydelig, forteller Olav som nok ble alvorlig «miljøskadd» i selskapet med svenskene, og hva han lærte om jakt og hunder i de dager.

Hvorfor leide da Olle Dalmann jaktterrenget her? Var det ikke mer bekvemt å jakte rype i Sverige? Var rypebestanden bedre her – eller var det fordi Åseral – Setesdalsheiene allerede langt tidligere var anerkjent (også av engelskmennene) som klassiske rypemarker? Ikke vet jeg.

Som Sørlandske fugleentusiaster ynder vi å tro at disse svenske gentle-menn  brakte oss en verdifull fornyelse av det teoretiske og praktiske kunnskaper om jakt med  stående fuglehund, som engelske og skotske jegere brakte våre fedre før århundreskiftet – og hvis etterkommere (engelske) stadig jakter i Sørlandske fjell.

 

Sponsorer

Royal CaninAgder For Senter  anicura vennesla dyreklinikk horizontal black sørlandets bilsent

Sosialt:

Besøk oss på Facebook   Besøk oss på instagram   Send epost   Grasrotandelen

Antall treff på siden

Artikkelvisninger
849283

Adresse:

Agder Fuglehundklubb v/Pål Friis
Lumbertoppen 31
4621 Kristiansand

Konto:

Bank: 7325 05 49536
Vipps: #38275
Org.nr: 995632667
Innhold © Agder Fuglehundklubb. Webdesign ©2015-2019 Web Norge